Havvind duger ikke sier man i Nederland og så ja til kjernekraft. Norge har også kjerne-kraftentusiaster men også mange som er skeptiske etter Chernobyl og som mener vi ikke har det som kreves. Men er det grønne skiftet mulig uten kjernekraft?
Nederland: Havvind duger ikke.
Ja til kjernekraft. Nederland velger nå sin vei ut av kraftkrisen. Planene om å legge
ned landets eneste atomkraftverk er kansellert. Man har besluttet å bygge to
nye slike anlegg etter å ha konstatert at vindkraft til havs, som var det nye
satsningsområdet, ikke gir den sikkerhet for strømforsyning som man hadde
forventet. Frankrike som får 70% av sin elektrisitet fra atomkraftverk satser
på teknologien. Frankrike ser for seg atomkraft-teknologi som eksportartikkel etter
at både atomkraft og naturgass har fått merkelappen
«bærekraftig» av EU-kommisjonen. Hovedårsaken til dette er at man mener disse
to omstridte energiformene er nødvendige for at EU skal oppnå sine klimamål. Sist Nyttårsaaften kunne innebyggerne i den den tyske byen Grohnde klappe i hendene. Femti års kamp mot det lokale kjernekraftverket var vunnet. De 80.000 menneskene som bor innen for en radius av en mil kunne puste lettet ut. Kjernekraftverket skal avvikles. Tyskland og Belgia har som
politikk å avvikle sine atomkraftverk.
Norge har også
atomkraftentusiaster med sterke argumenter. Fysikeren Sunniva Rose med doktorgrad i kjerne- og energifysikk
og geofysikeren og professoren Jonny Hesthammer mente i et innlegg i
Aftenposten i desember i fjor at det haster med å gjøre et valg: «Ustabil vindkraft eller stabil kjernekraft?». De viser til en rapport fra DNV som slår fast at Norge er langt
unna å nå klimamålene. Vi må produsere mer strøm. Vindkraften leverer ustabil
strøm, ref. Nederlands beslutning omtalt ovenfor. Den er dessuten «svært
arealkrevende og landbaserte vindparker plasseres derfor ofte i urørt natur.
Bunnfast og flytende havvind har utfordringer knyttet til lønnsomhet», hevdet
Rose og Hesthammer. Den seneste tids debatt om hybridkabler og el-eksport som
forutsetning for å lønnsom havvind-utbygging gir dem rett i dette. De viser dessuten
til EUs vitenskapspanel som har lagt frem en rapport der de konkluderes med at
kjernekraft ikke har større negativ påvirkning på helse og miljø enn noen av de
fornybare energikildene man ellers regner med. Rose og Hesthammer har også tidligere hevdet det samme. Da viste de blant annet
til en artikkel i Nature fra 2013 der påstanden var at eksisterende kjernekraftverk
hadde spart nærmere 2 millioner menneskeliv ved å hindre helsefarlige
luftutslipp av 64 gigatonn med CO2. Ytterligere millioner
menneskeliv vil være spart frem til 2050 ved at mellom 80 og 240 gigatonn CO2,
fra kraftproduksjon ikke blir sluppet ut. Bak studien som i sin tid brakte fram
disse tallene sto blant flere den kjente klimaforskeren James Hansen.
Chernobyl-ulykken
er ikke alene om å skape
usikkerhet. En rekke atomubåter har vært involvert i ulykker. Grunnlaget
for usikkerhet og frykt for katastrofale konsekvenser av denne teknologien
finnes i mange kilder. Motstandere av kjernekraft vil også hevde at sikker
langtidslagring av kjernekraftavfall i 1000 år representerer betydelig risiko.
Dessuten kan vi ikke se bort fra katastrofepregede ulykker knyttet til
reaktorer utløst av terroranslag i den verden vi nå lever i, selv om slike
anslag foreløpig bare finnes i katastrofefilmer. Teknologien er avansert og
skaper teknologiavhengighet. Dagens regimer med stadig nye begrensninger i
utveksling og handel med teknologi innebærer en ekstra risiko. For mange er
videreprosessering for våpenproduksjon også en opplevd trussel, særlig når
avtaler som begrenser slik utvikling skrotes så enkelt som vi nylig har fått
dette demonstrert i Iran. I Tyskland
besluttet en nyinnsatt koalisjonsregjering i 1998 å fase ut all
kjernekraftproduksjon. Denne politikken ble kansellert i 2009, men deretter
reintrodusert i 2011 da åtte reaktorer ble tatt ned umiddelbart. Bred utbredt
usikkerhet i befolkningen er opplagt å regne med når politikere skal bestemme
fremtidige kilder til kraftforsyning. I
Tyskland er kjernekraftverk fortsatt i drift i dag, men beslutningen om å
stenge disse ned står ved lag.
Kjernekraft og kjernekraftteknologi i dag. Kan vi klare oss uten? Kjernekraft
står i dag for rundt 10% av verdens energiproduksjon fordelt på 440 kraftverk og
vel 50 nye er under etablering med en byggetid på 5-6 år. Kjernekraft
er den nest største kilde til lav-karbon kraftproduksjon med 28% av slik
kraftproduksjon. Dessuten har rundt regnet 50 land 225 forskningsreaktorer i
drift for forskningsformål og for produksjon av isotoper for industrielle og
medisinske formål. USA, Kina, Frankrike og Russland er de største produsentene.
Ut over dette er 180 reaktorer i drift på skip og i
undervannsbåter. Kjernekraft og reaktorteknologi er under utvikling. Økt
sikkerhet og standardisering for å redusere kostnadene er hovedinnretninger i
utviklingsarbeidet. Mindre
reaktorer for nye formål er også en trend i utviklingen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar